hits

Marita Beate

Tinder - game on

  • Skrevet: 25.10.2018
  • Klokken: 12:03
  • Kategori: Hverdagen

Jeg husker s godt hvordan venninnene mine satt med telefonen sine og tommelen gikk hyre, venstre og noen ganger kikket de opp av telefonen sin og lo hyt fr de snudde skjermen mot deg. tinder var plutselig en godteributikk for sm barn p lrdag som akkurat hadde ftt ukepenger. S mye utvalg. Stt, surt, godt, vondt, rart og ikke minst deilig. 

Det frste jeg fikk beskjed om nr jeg ble singel var; last ned tinder. S da lastet man ned tinder da. Med bilder som viste de beste sidene sine, en klein profiltekst med ret pningslinje "Matcher vi, betyr det at jeg vil bo hos deg ;-)" Det startet som en internspk med noen venninner da jeg var p flyttefot og hvorfor ikke f seg samboer med en gang liksom? Les den linjen med en litt sarkastisk tone som ler takk! S da begynte sveipingen da. Venstre, venstre, venstre. Det var frst da jeg inns hvor overfladisk tinder egentlig var. Alts du hadde enten guttene som viste frem magen, toppturer eller de fancy bilene sine til gud vet hvor mange tusen med kjempe kleine profiltekster. Ellers hadde du de gutta som s ut som "good guys" med bibel tekster som du ikke orket lese halvparten av.  Og de som faktisk hadde noe normalt p profilen sin. Nei de kan du banne p du sveipet feil p. 

 

S kom matchene da. Og meldingene haglet inn. "Hey." "Hva skjer" "knulle?" Alts. Hva pokker forventer du egentlig av tinder husker jeg at jeg et punkt tenkte. Herregud halvparten bruker det akkurat som tidsfordriv som du selv gjr. Men sveipet det gjorde man. Fingrene tastet fort over tastaturet og send. Ny melding. Ny gutt. Nei, dette var ikke noe for meg. Slett app. Dd tid. Last ned app. S ble man nrmest avhengig. Tinder p toget. Tinder p bussen. Tinder p cafe. Tinder fr man sovnet. Tinder faen meg overalt. 

Guttene man plutselig snakket med en stund og mtte. Skal jeg vre rlig og det setter meg ikke i godt lys, men plutselig mistet man tellingen. Hvem var hvem og hvem bodde hvor. Nei, igjen tok jeg meg i at dette ikke var noe for meg, men likevel satt jeg med trynet nedi telefonen. "Ny match". "Ny melding". S der sto man selv da, i en jungel full i utvalg. Ogs jeg som hadde ledd av alle venninnen mine da.- Finne kjrligheten p tinder?!

'

Jeg trodde hun faktisk tullet. Ja som om det finnes noen p tinder som faktisk er ute etter noe serist og ikke har en baktanke. Hvor mange jenter har han liksom mtt da nr du selv vet hvordan det var. Alts, nei! S plutselig en dag var jeg med ei venninne som bestemte seg for tulle med tinderen min, det er jo faktisk noe av det gyeste med tinder. Hun skrudde ned grensen min og der poppet det opp en melding "Hei.". Jeg holdt p le meg ihjel for det er s kleint med kun et hei. For du vet jo selv av samtalen vil d ut etterhvert likevel. "ikke svar han" ropte jeg fra kjkkenet i mens tacolukten spredde seg i leiligheten. "Pling" Ny melding fra samme fyr. Jeg smug kikket bort p henne mens hun lo og fingrene startet taste fortere enn noen gang. "Sorri, men han var jo st da" s lo hun enda mer.. 

 

Jeg tror jeg kunne skrevet en bok om denne appen og alle menneskene, men det holder for denne gang iallefall.  Farvel tinder. Vi hadde det veldig gy sammen, men tinder er absolutt ikke noe for meg.

 

  • Skrevet: 25.10.2018
  • Klokken: 12:03
  • Kategori: Hverdagen
  • Kommentarer: 1
Marita Beate

Hei! Mitt navn er Marita Beate Lidal, jeg er fdt 17. oktober 1993. Jeg kommer fra Frde, men bosatt i Porsgrunn.


KONTAKT
maritabeatelidal@gmail.com

Search

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign